Din stemme i norsk innvandringsdebatt

Et intervju med polsk verftarbeider Wiesław. Intervjuet var gjennomført i 2012 av Borys Borowski. Wiesław forteller om sin livssituasjon, der han jobber i Norge, men bor med familien sin i Polen.

Når det gjelder polske verftarbeidere i Norge, er de, for å si det litt uhøflig, meget god eksportartikkelen vår. De er pålitelige, arbeidsomme, ivrige og skuffer aldri arbeidsgiverne sine. Dessuten er de fleste vel kvalifiserte og har mange års erfaring fra polske verft.

Du jobber med normenn, hvordan fungerer det?

Wiesław: Det er menneske som regnes. Arbeider man, så er man jo respektert. Nordmenn gjør ofte narr av oss, men det er arbeidet som de setter størst pris på egentlig, og det er det beste.

Hvorfor Norge?

Jeg er elektriker. Jeg utdanna meg som montør, arbeida i byggebransjen, så jeg begynte å arbeide som elektriker på båt, der tjener man enda mer. Og så gikk det videre. I Norge, ellers i utlandet, kan man tjene mer enn hos oss i Polen; tjene mer, stelle to hus og leve rimelig godt.

I de fleste verftene arbeider man rotasjon, altså er man fire uker ute på jobb, og deretter to uker hjemme. Det er særlig vanskelig situasjon for familier med barn. Hvert barn trenger far, og det finnes utfordringer som mor ikke kan håndtere. Dessuten lengter faren etter barna sine, går glipp av viktige øyeblikk fra barnas liv. Dessverre er et uadskillelig element av arbeidet i utlandet.

Hvordan er det å jobbe i utlandet og bo langt vekk fra familien?

W: Jeg måtte snakke med min bedre halvdel, hvis hun kommer til å kjempe på to fronter, slik som noen sier det. To forskjellige hus, ett der langt i utlandet, og så flyr man tilbake og må skifte til en polsk-modus.

Nå ler vi, fordi før reiste jeg til Tyskland og måtte sitte der i tre eller fire måneder, så var det meget lengre. Nå er det litt mer behagelig. Vi sitter i Norge 10 dager i ett strekk. Det er jo internettepoken, man kan snakke på Skype. Det er noe helt annet.

På jobb i Nordsjøen, hentet fra Norsk olje og gass Flickr

Hvordan går det med barna?

W: Barna er glade når pappa kommer tilbake og har alltid fine gaver til dem, mens kona er litt trist fordi hun ikke greier å håndtere barna. Pappa sier aldri NEI. Etterpå forlkarer jeg kona mi at jeg ikke kan være den odne, og kan ikke si NEI og NEI til barna. Jeg er ute så ofte og så mye at jeg klarer ikke si nei til dem.

Enhver stifter en familie og ønsker barna hans ha det bedre enn han hadde det selv. Jeg hadde en sykkel da jeg var et barn, og nå vil jeg kjøpe en datamaskin til sønnen min så er han glad. På ei anna side oppdrog meg foreldre mine slik at da de kjøpte noe til meg, krevde de noe fra meg. Jeg gjør det samme med barna mine. Dessuten er det morsomt fordi når avlytter jeg barnas samtaler med besteforeldre deres, så hører jeg dem si: bøøøøø med mamma kan vi alltid få det til. Hun blir irritert, men etterpå kan vi lett reparere det, men med pappa er det ikke så lett…

Når du er ute på jobb, er det fremdeles deg som er familiens overhode?

W: Så langt fraskriver hun seg ansvar, men alle de store ting, det vil si større kjøp eller endring av bilen, omtaler vi via Skype.

Takler dere et lang avstand forhold?

W: Jeg synes, og kona mi er enig med det, at vi har bare ett liv som vi skal leve til tross for konflikter. Hun hevdes hun gjør det riktig, jeg hevder jeg gjør det riktigere, men endelig gjør vi narr av det. Det er lei å miste tid, når jeg er så lenge ute. Man forandrer seg, fordi hvis jeg hadde ha vært hjemme hver dag, så ville livet se ut annerledes. Her, hvis vi til og med krangler og er sint på hverandre, så kommer jeg tilbake om 10 dager og hun velkommer meg så hyggelig og glad som alltid.

Hva driver du med i firtida?

W: Hobbyer og mange andre ting blir glemt bort. Steller man to hus, blir man eldre kjappere. Min største hobby var futsal, men jeg skada meg alvorlig to ganger og måtte slutte. Uansett, så lenge jeg kan, spiller jeg når jeg er tilbake hjemme. Jeg sier til kona rett ut at jeg skal ut å spille. Jeg lyver ikke. Jeg sier at jeg forsvinner for tre eller fire timer og at jeg ikke er tilgjengelig på telefon og da virkelig slår jeg av mobilen.

Mange vil arbeide videre i det systemet, særlig på grunn av høye timesatser. Slike familier har veldig god råd. Mage verftarbeidere kjøper hus, har store formuer som de kan investere i barns fremtid. Også pensjon er langt høyere i Norge enn i Polen, så det kan skje at mange skal jobbe opp til pensjonsalder.

Verftet i Gdańsk, hentet fra Marti Flickr

Hvor lenge skal du arbeide i Norge?

W: Jeg ønsker å arbeide litt til, bor litt her og litt der. Her i Polen har vi det bedre. Der i Norge er det bare stein og berg, det regner alltid og alle sier at de kan arbeide kun til en viss tidspunkt. Mine polske medarbeidere sier at de er polakker og de må tilbake, men egentlig gjør de ingenting. Det vil si de har det fint, men deres familier er lei, fordi kona sitter her med ikke noe venninner som hun kan snakke med. Hvis en kvinne ikke snakker engelsk eller norsk så har hun det vanskelig. Hun kan ikke kommunisere med andre eller finne sitt sted fordi mentaliteten til nordmenn er litt forskjellig også. Jeg har ikke fordypa meg i det, men jeg har hørt fra folk som har bodd der at om to år selger de alt og skal tilbake til Polen. De er cirka 60 år, sier at de hadde vært i Norge allerede i 8 år og de fremdeles kan ikke finne sin plass.

Det ville være godt å jobbe for en stund til slik at man får pensjon. En norsk pensjon og ikke polsk. Men nå, år etter år har jeg mindre lyst til å forlate hjem. Så mye tid det tar. Man oppdager det når man ser på barn. Man er ikke til stedet, og tida flyr.

Hva synes kona di om arbeidet ditt i utlandet? Oppmunter hun deg til å slutte og komme tilbake?

W: Kona griper ikke inn fordi hun veit hvordan det var før, og nå har vi meget god råd, og hun overlater den bestemmelsen om avslutting til meg. Av og til sier hun dog noe, men etterpå sier hun alltid at det er min avgjørelse.

Les også:  Polske pendlere og deres familier – revet mellom Norge og Polen

Kommentarer

Kommentarer