Din stemme i norsk innvandringsdebatt

Magne J. Sletner bor i Kristiansand, han er gift og har to barn. Til hverdags jobber han på bemmaningsbyrå. Han fortalte oss hvorfor han bestemte seg for å hjelpe, hvordan folk reagerte på hans heroisk handlingen, og hva gjør Trippelbyen et fantastisk sted for nordmenn for å tilbringe ferie.   

Skrevet av Anna Moczydłowska

Oversatt av Filipina Krawczykiewicz

Magne kom til Trippelbyen sammen med kona si på en fri helg i mai. Mens han ruslet på molo i Sopot, så han at noen mann ville drukne. Magne hoppet i vannet og reddet mannens liv i siste øyeblikk.

Anna Moczydłowska: Har hendelser fra Sopot forandret noe i livet ditt? Hva sier dine nærmeste?

Magne J. Sletner: Familien min er veldig stolt av meg, men jeg understreker at jeg ikke var eneste person som deltok på en redningsaksjon. Det var også leger som ga en førstehjelp. Faktisk, jeg var den første i sjøen, men flere var med på dette. Sannsynlig mannen kunne døde uten deres hjelp. Så jeg vil ikke ta all æren.

Likevel både jeg og nærmeste mine synes at det er flotte greier. Jeg fikk mange hyggylige ord på Facebook i det siste – både fra venner og fra ukjente personer. Fra Polen også! Det var også en lokale press som skrev til meg. Å, og under en familie tur kom to personer fram og sa at de så meg i avisa!

Du sa at menneskene som var på molo ikke reagerte. Synes du at det var rart?

Det er en slags psykologisk fenomen. Alle observerer situasjonen, alle tar ansvaret for å hjelpe, men ingen prøver å redde på hvilken som helst måte.

Få personer ropte fra molo: «hjelp er på vei!». Det fører til at folk nøler, bagatelliserer saken og tenker: de andre skal klare det. Jeg tror at de ikke visste hva de skulle gjøre. Jeg visste virkelig ikke også, men jeg forsto at sannsynligvis ingen skulle hoppe i vannet, og mannen ville dø. Hvis jeg hadde ventet ti sekunder lenger, kanskje noen andre skulle hjelpe. Men det var meg som hjalp denne gangen.

Hvorfor bestemte du deg for å hjelpe?

Jeg hjalp, fordi jeg følte at jeg skulle klare det. Rett og slett. Det betyr ikke at jeg var forberedt på å ta ansvar for noens liv. Jeg trodde at denne mannen skulle begynne å puste, da jeg bare snudde ham på ryggen. Han var jo ikke så lenge under vannet, kanskje 30 sekunder. Jeg håpet at når jeg snudde ham, skulle han være med meg. Men han var ikke. Da skjønte jeg hvor alvorlig var situasjon og at jeg måtte gjøre mitt best.

Har du noe førstehjelpserfaring?

Jeg vokste opp på bondegård. Jeg opplevde flere kritiske situasjoner som jeg måtte greie, men da angikk det heller dyr, ikke mennesker. Jeg har ingen medisinsk erfaring. Kona mi har gjort et sånt kurs og anbefalt meg å delta. Fremdeles har jeg ikke gjort det. Endelig har jeg motivasjon for å begynne! Hadde det ikke vært lege til stedet, måtte jeg gjenopplive. Jeg vet ikke hvordan det kom til å slutte.

Hvordan vurderer du ditt opphold i Polen, uansett et uhell ved molo?

For første gang har jeg vært i Polen 15 år siden. Den gangen reiset jeg med kona mi, fordi vennene våre hadde vært i Trippelbyen og de anbefalte oss den. Priser av mat og lokale atraksjoner er for Normenn veldig atraktive. Vi hadde det moro som turister. Jeg er sikker at vi skal reise dit en gang til men jeg vet ikke når det kommer til å skje.

Er Polen et tiltrekkende sted for utlendinger som reiser på ferie? Hva gjør det annerledes fra andre land?

Det er vaeldig mange nordmenn som dra til Polen! Flyet vårt var fullt. I byen har jeg hørt mange landsmenn: på kjøpesentre, på turer eller på restauranter. I alt var vi ganske overrasket at det ble så mange, men det virker som om Trippelbyen er populær blant nordmenn. Det tar bare omtrent nitti minutter med fly, været er fint, prisene vennlige, og mennesker hyggelige.

Nordmenn har likt særlig godt for eksempel Gran Canaria for ferie. Øya er skikkelig forberedt for turister, men man får ikke oppleve lands virkelige kultur. For å bli kjent med området må man gå inn dypt i øya. I Trippelbyen får man ikke føle at det er en typisk turistby. Kanskje er det slik fordi man ikke kan kommunisere på engelsk i hvert sted (latter). I gater finnes det mennesker som bor her faktisk fast – de er ikke bare på ferien. Det gjør at regionen ser autentisk ut.

Du er ansatt på et bemanningbyrå. Har du ofte kontakt med polakker?

Av og til treffer jeg polakker som slo seg ned i nærheten. Akkurat 5 minutter før et intervju snakket jeg med en polakk. Han har bodd her i Norge i fem år og han snakker flytende norsk. En polske kvinne kom også til mitt bemanningbyrå i det siste. Jeg rådde henne og en stund senere fikk jeg en epost at hun leste artikkel på Moja Norwegia og at hun var glad at hun ble kjent med meg. Det var hyggelig!

Har det som skjedde i Sopot forandret noe ved relasjoner mellom Polen og Norge?

I lys av reaksjoner og kommentarer under artikkelen synes jeg at denne hendelsen tilnærmet oss og forbedret våre relasjoner. Polakker i Scandinavia føler seg ofte undervurdert. De har kroppsarbeid her i Norge og det er ofte ikke sammenhengende med deres yrket. Og her reddet Nordmann livet av polakken. Livet som slik enhver liv var verdt reddelse. Det bør ikke være noe rart.      

Opprinnelig publisert på MojaNorwegia.pl

Kommentarer

Kommentarer